torsdag 6. november 2014

Intervju med Petter Solberg

https://www.youtube.com/watch?v=DcmAUwPA-5o

Dette er et intervju med den norske rally kjøreren Petter Solberg. Han har nettopp fullført et race og blir intervjuet rett etterpå. Dette racet gikk ikke så bra fordi han sier han hadde litt problemer med bilen. Intervjueren er utenlandsk og derfor må Petter Solberg snakke engelsk.

Intervjuet er veldig kort og det blir bare stilt et spørsmål som Solberg svarer på. Det blir ikke brukt ironi eller humor for dette er et mer seriøst intervju. Reporteren virker høflig selv om han ikke bruker noen «høflighetsfraser». Tonelaget hans gjør at han virker hyggelig og rolig, men også seriøs. Det er tydelig at han vil ha et svar på det han spør om. Petter derimot virker mer stresset. Man kan høre på tonelaget hans høre at han er litt stresset. Siden dette er et intervju snakker Solberg og reporteren annenhver gang. Turtakning er tydelig og de avbryter ikke hverandre.

Petter Solberg er norsk og han er ikke kjent for å være så veldig flink i engelsk. Han snakker engelsk med en tydelig norsk dialekt og han putter inn noen norske ord innimellom når han ikke er sikker på hva ordet er på engelsk. Petter Solberg sier «girboks», som er norsk istedenfor «gearbox» som er det riktige ordet på engelsk. Dette norske ordet likner veldig på det engelske, så dette skaper nok ikke så stor forvirring. En annen gang sa Petter Solberg «it’s not the fart that kills you, it’s the smell». Dette derimot, er noe som kan skape forvirring dersom man ikke vet hva konteksten er. Solberg snakket om rally kjøring og mente at det ikke er farten på bilen som kan drepe deg, det er smellet (kræsjet) som kan drepe deg. Petter la inn noen norske ord i dette utsagnet og det forandret betydningen for en engelskmann helt. En engelskmann ville hørt: «det er ikke prompen som dreper deg, det er lukten». Dette er ikke det Petter mener i det heletatt og dette er et godt eksempel på hvordan ord med flere betydninger og språkvansker kan endre meningen på noe helt.

Jeg tolker dette intervjuet slik at det blir brukt den lineære språkmodellen. De sier akkurat det de trenger for å få frem det de mener og det er ingen «snikksnakk». De snakker saklig og logisk og holder seg til fakta. Siden de er på en bilbane er det mye bråk fra motorer og derfor roper de nesten når de snakker. Hadde de hvisket eller snakket vanlig hadde ingen hørt dem. Dette er den paralingvistikken de har.

Hvordan du ordlegger deg og hvilket tonelag du bruker når du snakker på et annet språk enn ditt eget har stor betydning for hvordan du blir oppfattet. Hvilken dialekt du snakke og hvilken dialekt de du snakker med kan også ha stor betydning. Er du ikke veldig flink til å gjøre deg forstått på språket kan det være lurt å bruke den lineære sløyfemodellen. Du bør unngå mye snikksnakk for dette kan forvirre den du snakker til enda mer. Sier man noe galt er ikke dette krise heller. Mange lo og ler enda av Petter Solberg, men de fleste skjønte hva han mente og man lærer ikke i hvert fall ikke hvis man ikke prøver.
 
Kilder:
 

Kommunikasjonsproblemer i "Borat"


Problemstilling: Hva er galt med kommunikasjonen? Hvorfor har amerikanerne og Borat så store problemer med å forstå hverandre?
I «Borat» sliter hovedpersonen veldig med å uttrykke seg på riktig måte, og det virker ikke som om amerikanerne skjønner noe. Både Borat og menneskene i USA har litt av skylden, men hvorfor blir ikke Borat forstått? Er amerikanerne så dumme, eller er det Borat som snakker helt uforståelig?

Borat er en reporter for liksom-tvstasjonen Kasakhstan TV, skapt av den engelske komikeren Cohen. I følge VG.no blir folk fra Kasakhstan i filmen fremstilt som: «et alkoholisert folkeslag som elsker å slå kuer, og skyter bikkjer for så å feste». Dette har skapt store reaksjoner, og det sies at Cohens «Borat» er: «et eksempel på dårlig smak og oppførsel som er fullstendig inkompatibel med sivilisert oppførsel og etikk».

I «Borat» blir alt av stereotypier satt på spissen. Det er utrolig mange overdrivelser og det er lett å skjønne at noen kan misforstå dette. Noen deler av filmen er uplanlagte scener og dette gjør hele filmen mer virkelig. Vi får se ekte reaksjoner fra folk, men vet aldri helt om det er «skjult kamera» eller ikke. I disse scene kommuniserer Borat mye, både verbalt og ikke-verbalt. Dette er veldig tydelig i den scenen hvor «Borat» skal presentere seg før han skal synge nasjonalsangen. Etter å ha presentert seg går selvsikre Borat til det verbale verket. Det første han sier lyder som en alminnelig, amerikansk holdning, og folk jubler. Så blir det gradvis grovere og grovere. Etter hvert som Borat fortsetter begynner folk å vende seg mot han, og når han begynner å synge Kasakhstans nasjonalsang (mest sannsynlig en sang han fant på selv) vender folk seg mot ham i hat, og han blir buet ut.

Gjennom hele filmen blir forskjellene mellom USA og Kasakhstan tydeligere og tydeligere. Det blir tydelig at Borat har andre normer og verdier enn amerikanerne. I en scene er Borat i et selskap, hvor de spiser middag. De andre gjestene virker jo litt i oversnitt opptatt av skikker, men i denne scenen bryter Borat utallige normer. Han kaller en av gjestene for tilbakestående og begynner så å fortelle om hvordan hans bror, som er tilbakestående, har blitt plassert i et bur. Dette er virkelig sjokkerende for de andre gjestene. Der skal man jo ikke snakke om personer som «retarded»!

Så hvorfor er det så vanskelig for amerikanerne å forstå Borat?
Vi ser tydelig at kommunikasjonen mellom Borat og innbyggerne i USA er interkulturell, som betyr at det er utveksling og fortolkning av tegn og meldinger mellom mennesker som kommer fra forskjellige kulturer. En annen grunn kan være at amerikanerne ikke har noen kunnskaper om hans kultur, de har ingen kjennskap om hvordan det er der han kommer fra og de har ingen kunnskap om hvordan han tenker. Dette er den beskrivende kulturforståelsen. De går ut i fra at en kultur er slik som de ser på den, selv om de mangler kunnskap. Amerikanerne ser på Borats kultur med den beskrivende kulturforståelsen, men for oss seere er Borats kultur dynamisk. For amerikanerne ser det ut som om Borat ikke er ved sine fulle fem, men problemet er egentlig at han har et helt annet kulturfilter enn dem.

De fleste mennesker vil gjerne se på seg selv som veldig tolerante og ikke dømmende, men hvordan ville du selv reagert hvis du hadde Borat til middagsbesøk? Filmen får oss til å tenke på oss selv, og at vi kanskje ikke er så tolerante som vi tror. Det er lett for oss å ha fordommer fordi mennesker ser litt annerledes ut eller oppfører seg på en annen måte enn det vi er vant til. Selv om vi ikke vil innrømme det har de fleste av oss stereotypier for andre mennesker. Det er lett for oss å plassere andre i grupper etter utseende, oppførsel eller liknende. Dette er også noe som kan forstyrre kommunikasjonen mellom kulturer. Det er lett å se på seg selv og sin kultur som bedre, og da er det en stor fare for at vi ikke er like «åpne» som vi skulle ønske. Dette kommer godt frem i filmen, spesielt når en gammel mann ber Borat barbere vekk barten sin slik at han kan likne på en italiener og ikke en muslim. De mener alle muslimer er terrorister.

Borat snakker forståelig engelsk i filmen, og amerikanerne er ikke helt dumme. Så hvorfor fungere ikke kommunikasjonen? Svaret er åpenbart. De forstår ikke hverandre. De forstår den verbale biten, de forstår ordene som kommer ut av munnen, men de forstår ikke meningen av ordene. Borat har aldri lært hvilke ord han bør bruke, og hvilke han bør unngå. I hjemlandet til Borat er ting som prostitusjon, vold og dyremishandling helt lovlig og blir ikke sett på som rart eller unormalt. I USA derimot er dette helt uakseptabelt og amerikanerne sliter med å forstå Borat på grunn av dette. I filmen blir kulturen i Kasakhstan satt på spissen og Borat representerer en ekstrem versjon av slik amerikanerne tror kulturen deres er.
 
Kilder: