Han starter med veldig normativ kulturforståelse. Han likte seg ikke i India og mener alt de har i London og hans kultur er bedre. Han klarte ikke se noe positivt med den kulturen de har i India fordi de har ikke de samme verdiene som han og andre i London har. Han hadde tydelige stereotypier for hvordan indere er og plasserte dem i bås. Karl Pilkington var etnosentrisk og syntes hans kultur var mye bedre enn den indiske. Etter hvert begynte han å forstå mer av deres kultur og likte seg da bedre i India. Han gikk da over til den dynamiske kulturforståelsen.
En av grunnene til at han syntes det var vanskelig å få "kontakt" med inderne kan være at de hadde litt vanskeligheter med språket. Kommunikasjonsmodellen ble forstyrret av for mye "støy". Avsenderen, Karl Pilkington sendte budskapet sitt, men mottakeren forsto ikke budskapet. Mottakeren forsto ikke budskapet på den måten Pilkington ville og det oppsto misforståelser. Etter hvert ble det lettere for Pilkington å kommunisere fordi han forsto mer om hvordan inderne så på han, som en hvit mann fra London. Denne episoden var et godt eksempler på positive og negative sider ved interkulturell kommunikasjon. Interkulturell kommunikasjon kan være vanskelig og frustrerende til tider, men man kan lære utrolig mye og det kan være veldig spennende. Karl Pilkington lærte mye om seg selv, andre og verden på denne reisen. Han fikk en opplevelse for livet selv om han reiste fra London med mange fordommer. Han innså etter hvert at i likhet med det kulturelle isfjellet, ligger det mye mer under vannet enn hva det ser ut til på overflaten.
Bilde:
http://static.guim.co.uk/sys-images/Travel/Pix/pictures/2010/9/22/1285170356790/Taj-Mahal-006.jpg
Du skriver veldig fint og oversiktlig og du får frem et bra poeng i det du skriver. Liker hvordan du blogger :)
SvarSlettVeldig bra skrevet, Julie! Du har et bra ordforråd og bruker passende begreper i teksten. Jeg er fast leser av din blogg <3
SvarSlett