Den 22. juli 2011 holdt kronprins Haakon tale på
Rådhusplassen. Han holdt en tale til de over 150 000 menneskene som hadde
møtt opp. Den 22. juli opplevde Norge noe forferdelig. En manns handlinger
førte til at over 70 mennesker døde, de fleste var ungdommer. Kronprins Haakon
hold minnetale for de døde og til de etterlatte. Siden konteksten til talen var
slik den var, er denne talen preget at sorg og alvorlighet. Selv om han minnes
de døde har talen også et preg at optimisme for fremtiden og motivasjon.
Kronprins Haakon viser omsorg for de etterlatte og roser de
som reddet liv under terrorangrepene. Han sier bare det han trenger uten for
mye «smal talk». Kronprinsen refererer til seg selv én gang i løpet av talen,
men utenom det snakker han ikke om seg selv. Han bruker ikke egne erfaringer
eller kontraster, sammenlikninger eller statistikker. Det at han unngår å bruke
slike virkemidler gjør at talen blir mer direkte og det virker som om han mener
det han sier. Det blir ikke en tale hvor han prøver å overbevise mottakerne.
Talen har en struktur hvor man kan tydelig se en innledning,
hoveddel og en avslutning. Talen begynner med setningen: «I kveld er gatene
fylt av kjærlighet». Innledningen er kort, men det gjør setningen enda
tydeligere. Neste avsnitt består av tre setninger og alle de tre setningene
begynner på samme måte. Dette gir talen rytme og den er enkel og forstå. I
talen brukes det ingen spesielt vanskelige ord og derfor er den enkel å forstå.
De fleste setningene er korte og dette gir talen en viss rytme når den
fremføres. Hoveddelen av talen har ingen tydelig struktur, men i det nest siste
avsnitte er det igjen tre setninger hvor de begynner på den samme måten.
Avslutningen består av en setning og det er den samme setningen som Kronprins
Haakon åpnet talen med. Det at han bruker gjentakelser som dette gjør at vi
legger ekstra merke til denne setningen. Avsenderen gjør det tydelig for
mottakerne at innholdet i denne setningen er spesielt viktig.
«Man må velge en stil som er passende i forhold til blant
annet sen personen man er, den saken man snakker om, og de omstendighetene man
befinner seg i» (Bakken 2009:24) Dette har Kronprins Haakon gjort helt riktig i
talen sin. Språket til Haakon er enkelt og presist. Det er ikke vanskelig å
forstå hva han sier fordi han snakker klart og tydelig. Talen har en enkel stil
fordi den inneholder ord som vi bruker i dagligtalen, og den inneholder ikke
utsmykninger og overdrivelser, slik som en tale av høystil inneholder.
Kronprinsen bruker ikke mange troper i talen sin. Setningen
«I kveld er gatene fylt av kjærlighet», som blir gjentatt flere ganger, kan
sees på som en metafor. Han mener ikke bokstavelig at gatene er fylt med
kjærlighet, men han snakker om at menneskene som er i gatene viser omsorg og
kjærlighet. På begynnelsen og slutten av talen bruker Kronprinsen figurer. Det
er et avsnitt på begynnelsen og et avsnitt på slutten hvor alle de tre
setningene begynner på samme måte. Dette er lydlige virkemidler som kommer fram
når teksten leses høyt. Talen inneholder ingen ironi eller retoriske spørsmål
(tankefigurer). Hvis man bruker noen av disse virkemidlene kan man lett virke
«nebbete» eller fremstå som litt frekk. Det er ikke slik Haakon vil fremstå i
en slik situasjon. Ett av avsnittene inneholder en blanding av anafor og
epifor. Det er ikke den første eller den siste delen av setningen som blir
gjentatt, men den midterste. Han sier: «Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som
enkeltmennesker. Vi kan velge at
ingen skal måtte stå alene. Vi kan velge
å stå sammen.» Dette retoriske virkemiddelet gjør at setningene blir lagt
ekstra godt merke til av mottakerne.
Noe Kronprins Haakon bruker mye av er eufemisme. Han bruker
språket til å «pakke inn» noe av det han skal si. Eufemisme bruker vi ofte når
vi skal snakke om temaer som død, krig og sykdom. Dette fordi vi kan bli
oppfattet som uhøflig, støtende eller skremmende hvis vi uttrykker oss direkte.
Kronprinsen snakker om alle de som ble drept men han bruker aldri ordene død
eller drap. Dette gjør han mest sannsynlig helt bevisst fordi disse ordene har
en negativ virkning og kan virke skremmende for mottakerne. Han vil ikke gjøre
mottakerne mer opprørt enn de allerede er.
Som tidligere sagt, er den interne og den eksterne
høveligheten vel fungerende. Innholdet, komposisjonen og stilen passer godt
sammen. Hvordan avsenderen snakker og fremstår passer godt til omstendighetene og
han snakker på en passende måte om saken til mottakerne. Avsenderen er
Kronprins Haakon, og bare tittelen gir ham en viss troverdighet. De fleste i
Norge vet hvem han er, og at han er en man kan stole på. Dette gjør han
troverdig og de fleste tror på det han har å si. Under denne talen vil Haakon
fremstå med en viss autoritet, men han vil likevel vise at han står «sammen
med» mottakerne. Han vil vise medfølelse og være en person som hjelper
mottakerne videre. Kronprinsen har en posisjon før han begynner å tale. Dette
gjør at mottakerne har forventinger til ham, og det er forventet at han skal
fremstå på en viss måte.
Patos brukes mye i talen. Haakon prøver å vekke følelser hos
mottakerne. De fleste av mottakerne er preget av sorg, men han prøver å motivere
mottakerne. Han vil vise dem at de kan endre fremtiden og vise at denne
hendelsen kan gjøre dem sterkere. De må stå sammen og reise seg etter denne
forferdelige hendelsen. Han prøver å vekke disse følelsene ved ordvalg og måten
han snakker på. Haakon har på seg dress og det er tydelig at han har pyntet
seg. Han bruker ikke mye kroppsspråk når han taler, men holder seg ganske
formell. Dette kan være fordi stemningen er preget av sorg, og han prøver ikke
å få mottakerne oppglødd slik som andre talere gjør. Setningene hans er
elegante og godt gjennomtenkt. Han sier kun det han trenger og det er ikke
mange unødvendige setninger.
Talen til Kronprins Haakon inneholder ikke mange argumenter
fordi konteksten var slik den var. Han skulle ikke prøve å overbevise mottakerne
om noe, men kommer heller med oppfordringer. Det han sier er logisk og gir
mening. Det virker overbevisende. Det han sier gir mottakerne en ny giv, og
selv om konteksten er preget av sorg gir Haakons presentasjon en følelse av håp
og motivasjon. Han kritiserer aldri noen i løpet av talen, men roser og holde
seg positiv.
Hendelsen den 22. juli 2011 rystet det norske folk og landet
ble preget av sorg. Det er forventet at personer med posisjoner som Kronprins
Haakon skal tale, og kronprinsen holdt en tale preget at optimisme. Han snakker
om samholdet vårt og hvordan vi skal kunne reise oss sterkere enn vi var før
denne hendelsen. Han bruker ord som «oss» og «vi» gjentakende gjennom hele
talen for å gi mottakerne en følelse av at de står sammen. Talen er nøye
gjennomtenkt og alle ordene er valgt med omhu.
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar