Talen etter det forferdelige

Den 22. juli 2011 holdt kronprins Haakon tale på Rådhusplassen. Han holdt en tale til de over 150 000 menneskene som hadde møtt opp. Den 22. juli opplevde Norge noe forferdelig. En manns handlinger førte til at over 70 mennesker døde, de fleste var ungdommer. Kronprins Haakon hold minnetale for de døde og til de etterlatte. Siden konteksten til talen var slik den var, er denne talen preget at sorg og alvorlighet. Selv om han minnes de døde har talen også et preg at optimisme for fremtiden og motivasjon.

Kronprins Haakon viser omsorg for de etterlatte og roser de som reddet liv under terrorangrepene. Han sier bare det han trenger uten for mye «smal talk». Kronprinsen refererer til seg selv én gang i løpet av talen, men utenom det snakker han ikke om seg selv. Han bruker ikke egne erfaringer eller kontraster, sammenlikninger eller statistikker. Det at han unngår å bruke slike virkemidler gjør at talen blir mer direkte og det virker som om han mener det han sier. Det blir ikke en tale hvor han prøver å overbevise mottakerne.

Talen har en struktur hvor man kan tydelig se en innledning, hoveddel og en avslutning. Talen begynner med setningen: «I kveld er gatene fylt av kjærlighet». Innledningen er kort, men det gjør setningen enda tydeligere. Neste avsnitt består av tre setninger og alle de tre setningene begynner på samme måte. Dette gir talen rytme og den er enkel og forstå. I talen brukes det ingen spesielt vanskelige ord og derfor er den enkel å forstå. De fleste setningene er korte og dette gir talen en viss rytme når den fremføres. Hoveddelen av talen har ingen tydelig struktur, men i det nest siste avsnitte er det igjen tre setninger hvor de begynner på den samme måten. Avslutningen består av en setning og det er den samme setningen som Kronprins Haakon åpnet talen med. Det at han bruker gjentakelser som dette gjør at vi legger ekstra merke til denne setningen. Avsenderen gjør det tydelig for mottakerne at innholdet i denne setningen er spesielt viktig.

«Man må velge en stil som er passende i forhold til blant annet sen personen man er, den saken man snakker om, og de omstendighetene man befinner seg i» (Bakken 2009:24) Dette har Kronprins Haakon gjort helt riktig i talen sin. Språket til Haakon er enkelt og presist. Det er ikke vanskelig å forstå hva han sier fordi han snakker klart og tydelig. Talen har en enkel stil fordi den inneholder ord som vi bruker i dagligtalen, og den inneholder ikke utsmykninger og overdrivelser, slik som en tale av høystil inneholder.    

Kronprinsen bruker ikke mange troper i talen sin. Setningen «I kveld er gatene fylt av kjærlighet», som blir gjentatt flere ganger, kan sees på som en metafor. Han mener ikke bokstavelig at gatene er fylt med kjærlighet, men han snakker om at menneskene som er i gatene viser omsorg og kjærlighet. På begynnelsen og slutten av talen bruker Kronprinsen figurer. Det er et avsnitt på begynnelsen og et avsnitt på slutten hvor alle de tre setningene begynner på samme måte. Dette er lydlige virkemidler som kommer fram når teksten leses høyt. Talen inneholder ingen ironi eller retoriske spørsmål (tankefigurer). Hvis man bruker noen av disse virkemidlene kan man lett virke «nebbete» eller fremstå som litt frekk. Det er ikke slik Haakon vil fremstå i en slik situasjon. Ett av avsnittene inneholder en blanding av anafor og epifor. Det er ikke den første eller den siste delen av setningen som blir gjentatt, men den midterste. Han sier: «Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker. Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene. Vi kan velge å stå sammen.» Dette retoriske virkemiddelet gjør at setningene blir lagt ekstra godt merke til av mottakerne.

Noe Kronprins Haakon bruker mye av er eufemisme. Han bruker språket til å «pakke inn» noe av det han skal si. Eufemisme bruker vi ofte når vi skal snakke om temaer som død, krig og sykdom. Dette fordi vi kan bli oppfattet som uhøflig, støtende eller skremmende hvis vi uttrykker oss direkte. Kronprinsen snakker om alle de som ble drept men han bruker aldri ordene død eller drap. Dette gjør han mest sannsynlig helt bevisst fordi disse ordene har en negativ virkning og kan virke skremmende for mottakerne. Han vil ikke gjøre mottakerne mer opprørt enn de allerede er.

Som tidligere sagt, er den interne og den eksterne høveligheten vel fungerende. Innholdet, komposisjonen og stilen passer godt sammen. Hvordan avsenderen snakker og fremstår passer godt til omstendighetene og han snakker på en passende måte om saken til mottakerne. Avsenderen er Kronprins Haakon, og bare tittelen gir ham en viss troverdighet. De fleste i Norge vet hvem han er, og at han er en man kan stole på. Dette gjør han troverdig og de fleste tror på det han har å si. Under denne talen vil Haakon fremstå med en viss autoritet, men han vil likevel vise at han står «sammen med» mottakerne. Han vil vise medfølelse og være en person som hjelper mottakerne videre. Kronprinsen har en posisjon før han begynner å tale. Dette gjør at mottakerne har forventinger til ham, og det er forventet at han skal fremstå på en viss måte.

Patos brukes mye i talen. Haakon prøver å vekke følelser hos mottakerne. De fleste av mottakerne er preget av sorg, men han prøver å motivere mottakerne. Han vil vise dem at de kan endre fremtiden og vise at denne hendelsen kan gjøre dem sterkere. De må stå sammen og reise seg etter denne forferdelige hendelsen. Han prøver å vekke disse følelsene ved ordvalg og måten han snakker på. Haakon har på seg dress og det er tydelig at han har pyntet seg. Han bruker ikke mye kroppsspråk når han taler, men holder seg ganske formell. Dette kan være fordi stemningen er preget av sorg, og han prøver ikke å få mottakerne oppglødd slik som andre talere gjør. Setningene hans er elegante og godt gjennomtenkt. Han sier kun det han trenger og det er ikke mange unødvendige setninger.

Talen til Kronprins Haakon inneholder ikke mange argumenter fordi konteksten var slik den var. Han skulle ikke prøve å overbevise mottakerne om noe, men kommer heller med oppfordringer. Det han sier er logisk og gir mening. Det virker overbevisende. Det han sier gir mottakerne en ny giv, og selv om konteksten er preget av sorg gir Haakons presentasjon en følelse av håp og motivasjon. Han kritiserer aldri noen i løpet av talen, men roser og holde seg positiv.

Hendelsen den 22. juli 2011 rystet det norske folk og landet ble preget av sorg. Det er forventet at personer med posisjoner som Kronprins Haakon skal tale, og kronprinsen holdt en tale preget at optimisme. Han snakker om samholdet vårt og hvordan vi skal kunne reise oss sterkere enn vi var før denne hendelsen. Han bruker ord som «oss» og «vi» gjentakende gjennom hele talen for å gi mottakerne en følelse av at de står sammen. Talen er nøye gjennomtenkt og alle ordene er valgt med omhu.

 

Kilder:

http://www.kongehuset.no/tale.html?tid=92966

http://ndla.no/nb/node/67746

http://ndla.no/nb/node/67744

http://ndla.no/nb/contentbrowser/node/2066

http://ndla.no/nb/node/67717

http://www.kongehuset.no/aim/kongehuset2/files/8/f/6/10878730ba14ec6f481f14dfe898b50929ae677220/8f610878730ba14ec6f481f14dfe898b50929ae677220.jpg

 

 

Thank You for Smoking

«Thank You for Smoking» er en satirisk film fra 2006. At filmen er satirisk betyr at den kritiserer eller kommenterer mennesker, samfunn, politikk, fenomener og tanker i samtiden på en humoristisk og poengtert måte. Filmen bruker ironi, grove overdrivelser og karikaturer for å latterliggjøre og synliggjøre svakheter ved systemer, eller gjøre narr av menneskenes laster og skrøpeligheter.

I denne filmen er det både helter og skurker. Hovedpersonen Nick Naylor jobber innen sigarett industrien og han skal overtale folk til å røyke. Han argumenterer vekk de farlige bivirkningene, og skal overbevise andre, slik at de kjøper sigaretter. Naylor kan derfor ansees for å være skurken i denne filmen, siden vi i dag vet at røyking kan forårsake diverse farlige sykdommer som for eksempel lungekreft. Men i løpet av filmen blir vi bedre kjent med Nick Naylor og det blir tydeligere at for han handler det ikke om å selge sigaretter, men han er veldig flink og glad i å argumentere.

I begynnelsen av filmen ble Nick Naylor og sigarett industrien fremstilt som skurkene, mens de som jobbet mot sigaretter ble fremstilt som helter. Dette kommer tydelig frem i begynnelsen av filmen, hvor de begge er samlet på et talkshow. En tenåringsgutt med kreft er også tilstede og de forteller at han røykte før. På denne måten syntes alle i publikum synd på gutten og da ble Nick Naylor fremstilt som skurken. Men, Nick får forsvare seg og lover en kampanje som skal hindre tenåringer fra å røyke. Jo mer vi blir kjent med Nick Naylor, jo mer menneskelig virker han. Han har en sønn som han er veldig glad i, og vi begynner etter hvert å skjønne hvorfor han har den jobben har. Nick Naylor tjener godt i jobben sin, og han er en mann som kan overtale noen til å gjøre nesten hva som helst.

I filmen er det flere etiske problemer. Den mest åpenbare er jobben til Naylor. Han og kompaniet han jobber for selger sigaretter, og dette er noe som er farlig for kjøperne. De lever av å forgifte og gjøre brukerne sine avhengig. Nick Naylor får også beskjed om å gi penger til en tidligere arbeider som har fått lungekreft. Han skal bestikke den gamle mannen med penger slik at han ikke forteller andre at han har fått lungekreft av sigaretter. Et siste etisk problem angår reporteren som vil lage en sak om Nick Naylor og sigarett industrien. Hun bruker Nick for fremme seg selv. Hun omgås Naylor på et personlig nivå og nesten lurer han til å si de tingene hun vil at han skal si. Det er veldig uetisk å bruke andre på denne måten for å fremme seg selv.

Alle de tre appellformene er brukt i filmen. Helt i begynnelsen av filmen forteller de litt om forskeren som skal «forske» på om sigaretter og kreft har noen sammenheng. De sier at forskeren kan motbevise tyngdekraften og dette gjør eksperten mindre troverdig. Vi vet at tyngdekraften finnes. At de sier at forskeren kan motbevise tyngdekraften svekker hans etos. Forskeren er en såkalt «ekspert», og dette øker hans etos, men som sagt, svekker dette utsagnet hans troverdighet. I løpet av filmen bruker de patos flere ganger. Argumentasjonen er skjult og de spiller på mottakernes følelser. I begynnelsen av filmen bruker motstanderne av sigarettene en kreftsyk gutt i tv-programmet. En dødssyk tenåring spiller mye på mottakernes følelser. De aller fleste mottakerne (her publikum og TV-seere) synes synd på gutten og synes det er helt forferdelig at sigarettene har gjort ham syk. På denne måten får de som er mot sigarettene empati og støtte. Nick Naylor som da skal sitte ved siden av gutten og argumentere for sigaretter, blir fremstilt som en skurk. Patos handler om å spille på mottakernes følelser og avsenderen bruker ofte direkte henvendelser. Nick Naylor snakker ofte direkte til forbrukerne.

Logos blir ikke brukt like mye som patos i filmen. Logos er åpen eller direkte argumentasjon, og når Nick Naylor argumenterer bruker han ikke logos veldig ofte. Han bruker sjeldent ordet «fordi», og han bruker patos mye mer når han argumenterer. De som er imot sigaretter og Naylor bruker logos mer. De sier at forbrukerne ikke burde kjøpe sigaretter fordi … Dette er direkte argumentasjon fordi argumentene er mer åpne, og det er tydelig at det de sier er et argument. Når det gjelder Nick Naylor, må man ofte tenke over hva han egentlig sier. Argumentene hans er ofte mer skjult.   

I filmen sier Nick Naylor: «Om du argumenterer rett, kan du aldri ha feil». Denne replikken beskriver godt hvordan Nick Naylor tenker og forholder seg til jobben sin. Det har ikke så mye å si hva du argumenterer for, så lenge du argumenterer på riktig måte. Hva du sier og hvordan du legger frem argumentene dine har mye å si for hvordan mottakerne tolker argumentene dine. Er det mest riktig å argumentere åpent, eller burde du spille på mottakernes følelser? Naylor spiller mest på folks følelser fordi det er dette han er best til og det gir en større effekt i denne saken. De fleste av oss vet at det er farlig å røyke og tenkte i begynnelsen av filmen at Nick Naylor argumenterte for helt feil sak. Derfor tenkte jeg, og sikkert mange andre at Nick Naylor var den som hadde feil i denne saken. Men som denne replikken sier, ble det mer tydelig hvorfor Nick argumenterte slik han gjorde. Nick Naylor vet selv at det han argumenterte for kan være feil og farlig, men han argumenterer på en måte som gjør at han ikke tar feil. Jeg er enig med Nick Naylor i dette utsagnet. Hvis du vet hva du skal argumentere for eller imot og du er overbevisende nok, kan du ikke ta feil. Hvis du skal argumentere i en sak hvor det er to alternativer og alle vet at du argumenterer for det alternativet som er feil, kan du klare å overbevise de andre ved å argumentere riktig.

Å argumentere handler om å overbevise noen om at det du sier er rett eller sant. Det spiller ingen stor rolle hva du argumenterer for, og dette viser Nick Naylor tydelig i filmen «Thank You for Smoking». De aller fleste vet at å røyke kan være farlig og ville sett på Naylor, som prøver å selge så mye sigaretter som mulig, som skurken. Det er både helter og skurker i denne filmen, og oppfatningen av hvem som er hvem endrer seg etter hvert. Hvordan du legger frem dine argumenter har mye å si, og kan avgjøre om du blir sett på som helt eller skurk. Om du skal legge frem dine argumenter ved bruk av logos, patos, eller begge er noe du må vurdere etter hvordan konteksten er. Hvilken måte vil styrke din troverdighet (etos)? Hvis du legger frem dine argumenter rett, og argumenterer på riktig måte, kan du aldri ta feil uansett hva du argumenterer for. Det er slik som det står på omslaget til filmen: Nick Naylor gjemmer ikke sannheten, han filtrerer den.

Kilder:

- http://ia.media-imdb.com/images/M/MV5BMTI2MDk5MjE4NV5BMl5BanBnXkFtZTYwMjkwNTU3._V1_SX640_SY720_.jpg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å være turist i et fremmed land

I «Ein idiot på tur» reiser Karl Pilkington til Kina. Han skal bo der, se på severdigheter og bli kjent med menneskene der. Dette er spesielt vanskelig for Karl fordi han er det vi kan kalle «trangsynt». Han liker ikke andre kulturer og mener det er best å gjøre ting på sin egen måte.

Konteksten har mye å si for en som kommer til et nytt land som turist. Kontekst er overalt, og av NDLA er kontekst definert slik: «Kontekst er det som er rundt teksten, det som opptrer sammen med teksten, altså omgivelsene». Mange utsagn vil være uforståelige hvis en ikke kjenner konteksten. Konteksten vil ha mye å si for en turist i et ukjent land. Når man reiser til et ukjent land har man med seg en del bagasje. Du har forventninger til hvordan ting skal være, hvordan kulturen er og hvordan du skal gjøre deg forstått. Konteksten hjemme påvirker hvordan du tror konteksten skal være i det fremmede landet også.

Kulturfiler er de brillene vi ser verden gjennom. Vi ser verden på en spesiell måte, og har våre egne meninger om levemåter, kultur og religion. Dette er med på å avgjøre verdensbildet vårt. Verdensbildet er måten vi oppfatter verden. Vi bruker våre trosforestillinger og verdier for å gi mening til våre omgivelser. Dette har mye å si for hvordan du oppfatter et nytt land og hvilke forventninger du har. Verdensbildet kan bli endret når du, som turist besøker et nytt land. Dette skjedde for Karl Pilkington. Hans oppfatning av mennesker ble endret da han var i Kina.

Forsøk viser at vi har en tendens til å se det vi forventer eller ønsker å se. Sosiale og individuelle faktorer påvirker hva vi ser i et nytt land. Individuelle faktorer skapes ved persepsjon. Persepsjon handler om hvordan vi oppfatter og tolker de inntrykkene vi får. De oppfattes av våre fem sanser: syn, lukt, smak, hørsel og berøring. Emosjoner er også en individuell faktor som bestemmer hvordan du føler deg, og hvordan du viser følelser. Slike individuelle faktorer er med på å bestemme dine forventinger, hvordan du tolker omgivelsene og hvordan du kommuniserer. Sosiale faktorer er også med på å avgjøre hvordan du opplever et nytt land. Du blir påvirket av menneskene du har rundt deg. Av disse lærer du hvordan du skal forholde deg til andre mennesker. Du blir et sosialt vesen. Disse faktorene «former» deg til den personen du er. En stor del av hvor åpen du er for nye kulturer skapes derfor av individuelle- og sosiale faktorer. For eksempel hvis du er vokst opp i et strengt kristent hjem, er det mer sannsynlig at du synes andre kulturer og religioner er bisarre og kanskje skumle.

Fremmede religioner kan virke skremmende i begynnelsen. Menneskene kan se annerledes ut, har andre normer og verdier og kanskje en helt annen tidsoppfatning. Min erfaring stemmer med dette. I sommer var jeg i Israel og det første jeg møtte når jeg gikk av flyet og inn på flyplassen var mange store, eldre menn som var kledd opp i tradisjonelle jødiske drakter. De hadde hatt og to krøllete lokker hengende utenfor. De hadde langt skjegg, lange svarte kapper og tradisjonelle tråder hengende fra skjorta. Med en gang virket de skremmende, men det tok ikke lang tid før vi ikke lenger reagerte når disse menneskene gikk rundt. Flere ganger måtte vi vente ved hoteller osv. fordi de har en annen tidsoppfatning enn oss. Israelerne hadde helt fri på lørdager og kunne derfor ikke gjøre noen ting før klokken elleve på kvelden. De kunne ikke sjekke ut av hotellene før det, de kunne ikke engang trykke på knappene i heisen. Derfor har de egne heiser som går opp og ned hele tiden og stopper i hver etasje, dette var såkalte shabbat-heiser.

Teorien om lav- og høykontekst kan hjelpe med å forklare situasjoner som jeg opplevde i Israel, og som Karl opplevde i Kina. Da vi var i storbyen Tel Aviv kunne man gjøre nesten hva man ville uten at noen reagerte. Å sprade rundt i bikini dagen lang var helt greit, men da vi var i Israel måtte alle dekke seg til. Jeg måtte gå med lang kjole, lang jakke og dekke til hodet med sjal. Hvis du ikke gjorde dette kom du ikke inn. Dette var det forventet at du visste fra før, fordi dette var en høykontekstkultur. Derfor kan teorien om en høykontekstkultur forklare hvorfor det kan være vanskelig å «passe inn» i en ny kultur.

Å komme til et nytt land med en ny kultur kan være vanskelig for alle. Menneskene der kan ha annerledes verdier og normer enn deg og dette kan lett anses som vanskelig. Men det er det som oftest dine egne verdier og forventinger som gjør det. Karl fant etter hvert ut at kineserne ikke var like skremmende og annerledes som han trodde. Å være turist i et annet land kan være både spennende og skremmende, men det er konteksten og verdensbildet ditt som er med på bestemme hvordan du opplever det.

 

Kilder:
http://images.uncyc.org/no/7/7b/J%C3%B8de.jpg

http://www.fansshare.com/gallery/photos/392470/Karl-Pilkington-China/?loadimage

 

 

Sammenlikning av digital og tradisjonell kommunikasjon

Det er en del forskjeller mellom kommunikasjonen på den vanlige, «gamle» måten og ved sosiale medier.

Vi har valgt å sammenlikne hvordan kommunikasjonen ansikt til ansikt og kommunikasjonen via Facebook foregår. I denne sammenlikningen skal vi bruke prosessmodellen som et utgangspunkt og prøve å finne forskjeller og likheter ved disse to kommunikasjonsmetodene.

Prosessmodellen tar utgangspunkt fra den klassiske modellen som består av sender, mottaker, budskap og tilbakemelding fra mottaker. Prosessmodellen er noe mer komplisert, den inneholder blant annet også koding, kanal, dekoding og tegn.

Den tradisjonelle muntlige kommunikasjonen er brukt overalt i verden og vært brukt så lenge man kan huske. Vår hypotese om den muntlige kommunikasjonen er at den er bedre enn digital kommunikasjon fordi den gir mindre rom for misforståelser. Det er lettere å gjøre seg forstått på den måten man vil, selv om kommunikasjonen er mellom ulike kulturer.

                                                                                                              

Prosessmodellen inneholder som sagt en sender, melding og mottaker, men det er også andre «små» faktorer som spiller inn. I en muntlig samtale ser sender og mottaker hverandre (som oftest) og budskapet blir direkte sendt fra sender til mottaker. Tegn og kroppsspråk er en stor del av den muntlige kommunikasjonen, dette har en stor betydning for hvordan budskapet blir tolket av mottakeren. Tegn som å vise fingeren, snu seg bort fra sender og unngå blikkontakt gjør det tydelig hva som foregår og hvordan stemningen er. Tilbakemelding er umiddelbar respons fra mottaker og i den muntlige kommunikasjonen er dette viktig. Når mottakeren har mottatt budskapet, vil det komme en reaksjon. Dette kan enten være i form av ord eller i form av kroppsspråk og tegn.

Støy er forstyrrende elementer i kommunikasjonen. I muntlig kommunikasjon kan støy være lyd eller elementer ved den andre personens utseende som er forstyrrende. Støy tar oppmerksomheten bort fra sender og melding, dette er en svakhet ved den muntlige kommunikasjonen. Det foregår mye rundt. Muntlig kommunikasjon er en god måte å få frem sitt budskap på. Man kan lettere gjøre seg forstått ved hjelp av kroppsspråk, og tilbakemeldingen fra mottaker kommer umiddelbart. Budskapet misforstås ikke like lett som ved skriftlig kommunikasjon.

Sammenliknet med den tradisjonelle, muntlige kommunikasjonen, er skriftlig kommunikasjon noe annerledes. Facebook er et sosialt medium hvor man kommuniserer ved hjelp av skrift og digitale verktøy. Her har man også en sender, melding og mottaker, men det fungerer på en litt annen måte. Meldingen som blir sendt er skriftlig og kan tolkes og vurderes forskjellig ut i fra mottakerens personlighet. Dette gjør at tilbakemeldingen kan variere. Siden Facebook er en skriftlig måte å kommuniserer på kan ikke sender og mottaker se og vurdere hverandres kroppsspråk. Dette kan igjen skape misforståelser og forskjellige tolkninger av budskapet. For eksempel ironi og sarkasme er ikke like lett å forstå over Facebook. Men på Facebook kan du sende små «emojier» til mottakeren din. Dette er små smilefjes som uttrykker forskjellige følelser. På denne måten kan senderen vise sin følelse ovenfor det han skriver. Et gråtende ansikt betyr det samme i de flest kulturer, men dette kan også misforstås. Man kan gråte av latter eller det kan også uttrykke overraskelse. Dette kan være veldig vanskelig å vite for over Facebook får du verken sett signaler eller symptomene til den du snakker med. Disse tegnene som du da ikke får sett, kan gjøre at du tolker budskapet på en annen måte enn du ville gjort hvis du så den du snakket med. Det som derimot er positivt med kommunikasjon over Facebook er at mottakeren får til tid til å tolke, tenke gjennom og reagere før han gir senderen en tilbakemelding. Det kan gjøre at mottakeren får tid til å tenke seg litt om og prosessere budskapet.

Både tradisjonell muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon over Facebook har sine positive og negative sider. Ved muntlig kommunikasjon kan du se reaksjoner, tegn og symptomer, men ved skriftlig kommunikasjon over Facebook gir du mottakeren tid til å tenke seg om. Over Facebook kan man også snakke sammen uten å måtte møtes. Du kan sende en melding akkurat når det passer deg.

Både muntlig kommunikasjon og kommunikasjon over Facebook inneholder elementer fra prosessmodellen, men dessverre er ikke alle elementene like synlige i kommunikasjon over Facebook. Kommunikasjon over Facebook kan derfor lett skape misforståelser, men det gir mottakeren tid til å tenke. Derfor har kommunikasjon over Facebook både positive og negative sider, men muntlig kommunikasjon har også positive og negative sider.

Kilder til bildene:
-http://exploringenglish.cappelendamm.no/aim/cappelenprod/3/7/58/storage/file.image.jpg/Scale?geometry=510x510%3E
- http://senterforlikestilling.org/wp-content/uploads/2014/06/Cover-illustration-norskarkivraad.no_.jpg

En blogg med motivasjon og inspirasjon

http://rakelxo.blogg.no/

 

Bloggen er skrevet av 19 år gamle Rakel Lysø Drage. Hun er ei jente som bor i Oslo og studerer Kommunikasjon og kultur på Universitetet i Oslo. Hun skriver bloggen fordi den fungerer som en dagbok for henne der hun kan dele sine tanker og hun kan holde oversikt over treningen sin. Rakel trener taekwondo og skriver en del om dette. Taekwondo og hverdagslivet til en student og idrettsutøver er temaet i bloggen. Det er ikke slik at hun prøver å få frem et budskap men hun motiverer andre til å spise sunnere og trene mer ved å legge ut oppskrifter, bilder og resultater fra treningen sin. Bildene hun legger ut er alle tatt av henne eller noen hun kjenner. Ofte er det bilder fra treninger, kamper, sosiale tilstelninger eller mat. På denne bloggen er bildene mer private og ikke like gjennomtenkte som hos toppbloggere. Bilden er veldig alminnelige og det er også språket hun bruker. Rakel snakker antakeligvis med Oslo/Østlandsk dialekt og skriver derfor på bokmål. Språket hennes virker veldig korrekt og det er ikke mange skrivefeil. Dette gjør at bloggen blir lettere å lese, selv for dem som ikke snakker og skriver bokmål.

Denne bloggen blir ikke oppdatert hver dag slik som mange andre blogger blir, men det går sjelden mer enn en uke uten at den blir oppdatert. At bloggen ikke blir like ofte oppdatert kan både være positivt og negativt. Hun kan miste lesere fordi de blir lei av at de ikke møter nye innlegg når de sjekker bloggen hennes. Dette er vel det eneste som er negativt med bloggen, men det at hun ikke oppdaterer den hver dag gjør også at innleggene blir mer innholdsrike og at de blir «bedre». Med dette mener jeg at innleggene virker mer planlagt og man unngår en del av de innleggene hvor bloggerne egentlig ikke har noe å skrive om, og bare forteller om hva de har gjort i løpet av den dagen.

Jeg tror at det som gjør andre og meg selv til faste lesere av denne bloggen er at Rakel blogger på en måte som inspirerer og motiverer andre. Hun er som oftest positiv og innleggene er realistiske. Hun prøver ikke å pynte på seg selv og livet sitt, slik at det virker som hun har «det perfekte liv». Derfor tror jeg at hun påvirker leserne sine på en positiv måte. Hun oppfordrer ingen til å trene ekstremt mye og bare spise sunt, men hun legger noen ganger ut oppskrifter på sunne retter. Dette gir meg og jeg tror det også gir andre inspirasjon til å prøve noen av disse rettene. Så som leser av denne bloggen kan du bli både motivert og lære om en sport som ikke er like vanlig som fotball.

http://www.kampsport.no/portal/pls/portal/docs/1/3060047.JPG

Petter Solberg - kroppsspråk

https://www.youtube.com/watch?v=DcmAUwPA-5o

Dette er et intervju med den norske rally kjøreren Petter Solberg. Han har nettopp fullført et race og blir intervjuet rett etterpå. Dette racet gikk ikke så bra fordi han sier han hadde litt problemer med bilen.

Petter Solberg sitter fortsatt i bilen og vi får derfor ikke se intervjueren. Solberg er tydelig sliten og før han kan svare på spørsmål tar han på seg kapsen sin. Han åpner munnen mens han gnir seg på haken og blikket er fokusert et annet sted enn på intervjueren. Han virker ufokusert og det er tydelig at han er spent eller nervøs for noe. Han venter kanskje på tiden fra løpet?

Når intervjueren begynner å stille spørsmål blir Solberg mer fokusert og svarer på spørsmålene. Han bruker hendene mye når han snakker og holder i et par øreklokker. Han ordner litt på kapsen før han begynner å «fikle» med øreklokkene. Dette får Solberg til å virke nervøs eller stresset. Det er tydelig at han skal videre etter intervjuet. Siden Petter Solberg gestikulerer mye med hendene virker han engasjert i det han snakker om. Han gjør det klart at han har noe å komme med til spørsmålene han blir stilt. Kroppsspråket han viser ved å fikle med øreklokkene og kapsen kan tyde på at han er usikker, men i helhetsinntrykket av kroppsspråket hans fremstår han som engasjert og selvsikker. Hvis han er nervøs skjuler han det godt ved gestikulasjonen og mimikken sin.

Idet kameraet settes over til Solberg er det veldig zoomet inn og virker alt for nærme. Det kan hende intervjueren står veldig nærme Petter for å høre hva han sier og det er dette som får Solberg til å virke usikker. Solberg synes kanskje intervjueren holder for liten avstand og derfor er innenfor hans komfortsone.

Intervjueren og Petter Solberg har aldri kroppskontakt og Solberg hilser derfor bare med et nikk. De håndhilser ikke. Dette får hele intervjuet til å virke litt stresset og det virker som intervjueren vil kaste inn noen spørsmål før Petter drar. Det er antageligvis mange som vil stille Petter spørsmål og derfor må intervjueren være rask.

Petter Solberg bruker mye kroppsspråk selv om han sitter og vi bare kan se overkroppen hans. Han virker stresset eller litt usikker samtidig som han er tydelig engasjert. 

Kilder:
http://images5.fanpop.com/image/photos/30900000/Petter-Solberg-petter-solberg-30910823-1024-683.jpg

 

Menneskets komfortsone

Vi gjennomførte et sosialt eksperiment der vi ville se hvor langt vi kunne gå før andre følte seg ukomfortable. Vi ville se når og hvordan de reagerte på vår atferd. Ville de vise en reaksjon eller ignorere vår oppførsel?

Temaet vårt var menneskets komfortsone og problemstillingen vår var: "Hvordan reagerer andre dersom vi bryter en sosial norm?"

Vi trodde at gutter ville bli stille og avslutte den samtalen de var i og at jenter ville ente bli stille og ignorere oss eller trekke seg unna og hviske seg imellom. Angående guttene viste hypotesen vår seg og ikke stemme i det hele tatt...



Kilder:
http://thestateofawesome.com/wp-content/uploads/2014/07/personal-space.gif