mandag 1. desember 2014

Petter Solberg - kroppsspråk


https://www.youtube.com/watch?v=DcmAUwPA-5o

Dette er et intervju med den norske rally kjøreren Petter Solberg. Han har nettopp fullført et race og blir intervjuet rett etterpå. Dette racet gikk ikke så bra fordi han sier han hadde litt problemer med bilen.

Petter Solberg sitter fortsatt i bilen og vi får derfor ikke se intervjueren. Solberg er tydelig sliten og før han kan svare på spørsmål tar han på seg kapsen sin. Han åpner munnen mens han gnir seg på haken og blikket er fokusert et annet sted enn på intervjueren. Han virker ufokusert og det er tydelig at han er spent eller nervøs for noe. Han venter kanskje på tiden fra løpet?

Når intervjueren begynner å stille spørsmål blir Solberg mer fokusert og svarer på spørsmålene. Han bruker hendene mye når han snakker og holder i et par øreklokker. Han ordner litt på kapsen før han begynner å «fikle» med øreklokkene. Dette får Solberg til å virke nervøs eller stresset. Det er tydelig at han skal videre etter intervjuet. Siden Petter Solberg gestikulerer mye med hendene virker han engasjert i det han snakker om. Han gjør det klart at han har noe å komme med til spørsmålene han blir stilt. Kroppsspråket han viser ved å fikle med øreklokkene og kapsen kan tyde på at han er usikker, men i helhetsinntrykket av kroppsspråket hans fremstår han som engasjert og selvsikker. Hvis han er nervøs skjuler han det godt ved gestikulasjonen og mimikken sin.

Idet kameraet settes over til Solberg er det veldig zoomet inn og virker alt for nærme. Det kan hende intervjueren står veldig nærme Petter for å høre hva han sier og det er dette som får Solberg til å virke usikker. Solberg synes kanskje intervjueren holder for liten avstand og derfor er innenfor hans komfortsone.

Intervjueren og Petter Solberg har aldri kroppskontakt og Solberg hilser derfor bare med et nikk. De håndhilser ikke. Dette får hele intervjuet til å virke litt stresset og det virker som intervjueren vil kaste inn noen spørsmål før Petter drar. Det er antageligvis mange som vil stille Petter spørsmål og derfor må intervjueren være rask.

Petter Solberg bruker mye kroppsspråk selv om han sitter og vi bare kan se overkroppen hans. Han virker stresset eller litt usikker samtidig som han er tydelig engasjert. 
 

Menneskets komfortsone

Vi gjennomførte et sosialt eksperiment der vi ville se hvor langt vi kunne gå før andre følte seg ukomfortable. Vi ville se når og hvordan de reagerte på vår atferd. Ville de vise en reaksjon eller ignorere vår oppførsel?

Temaet vårt var menneskets komfortsone og problemstillingen vår var: "Hvordan reagerer andre dersom vi bryter en sosial norm?"

Vi trodde at gutter ville bli stille og avslutte den samtalen de var i og at jenter ville ente bli stille og ignorere oss eller trekke seg unna og hviske seg imellom. Angående guttene viste hypotesen vår seg og ikke stemme i det hele tatt...



Kilder:
http://thestateofawesome.com/wp-content/uploads/2014/07/personal-space.gif

torsdag 6. november 2014

Intervju med Petter Solberg

https://www.youtube.com/watch?v=DcmAUwPA-5o

Dette er et intervju med den norske rally kjøreren Petter Solberg. Han har nettopp fullført et race og blir intervjuet rett etterpå. Dette racet gikk ikke så bra fordi han sier han hadde litt problemer med bilen. Intervjueren er utenlandsk og derfor må Petter Solberg snakke engelsk.

Intervjuet er veldig kort og det blir bare stilt et spørsmål som Solberg svarer på. Det blir ikke brukt ironi eller humor for dette er et mer seriøst intervju. Reporteren virker høflig selv om han ikke bruker noen «høflighetsfraser». Tonelaget hans gjør at han virker hyggelig og rolig, men også seriøs. Det er tydelig at han vil ha et svar på det han spør om. Petter derimot virker mer stresset. Man kan høre på tonelaget hans høre at han er litt stresset. Siden dette er et intervju snakker Solberg og reporteren annenhver gang. Turtakning er tydelig og de avbryter ikke hverandre.

Petter Solberg er norsk og han er ikke kjent for å være så veldig flink i engelsk. Han snakker engelsk med en tydelig norsk dialekt og han putter inn noen norske ord innimellom når han ikke er sikker på hva ordet er på engelsk. Petter Solberg sier «girboks», som er norsk istedenfor «gearbox» som er det riktige ordet på engelsk. Dette norske ordet likner veldig på det engelske, så dette skaper nok ikke så stor forvirring. En annen gang sa Petter Solberg «it’s not the fart that kills you, it’s the smell». Dette derimot, er noe som kan skape forvirring dersom man ikke vet hva konteksten er. Solberg snakket om rally kjøring og mente at det ikke er farten på bilen som kan drepe deg, det er smellet (kræsjet) som kan drepe deg. Petter la inn noen norske ord i dette utsagnet og det forandret betydningen for en engelskmann helt. En engelskmann ville hørt: «det er ikke prompen som dreper deg, det er lukten». Dette er ikke det Petter mener i det heletatt og dette er et godt eksempel på hvordan ord med flere betydninger og språkvansker kan endre meningen på noe helt.

Jeg tolker dette intervjuet slik at det blir brukt den lineære språkmodellen. De sier akkurat det de trenger for å få frem det de mener og det er ingen «snikksnakk». De snakker saklig og logisk og holder seg til fakta. Siden de er på en bilbane er det mye bråk fra motorer og derfor roper de nesten når de snakker. Hadde de hvisket eller snakket vanlig hadde ingen hørt dem. Dette er den paralingvistikken de har.

Hvordan du ordlegger deg og hvilket tonelag du bruker når du snakker på et annet språk enn ditt eget har stor betydning for hvordan du blir oppfattet. Hvilken dialekt du snakke og hvilken dialekt de du snakker med kan også ha stor betydning. Er du ikke veldig flink til å gjøre deg forstått på språket kan det være lurt å bruke den lineære sløyfemodellen. Du bør unngå mye snikksnakk for dette kan forvirre den du snakker til enda mer. Sier man noe galt er ikke dette krise heller. Mange lo og ler enda av Petter Solberg, men de fleste skjønte hva han mente og man lærer ikke i hvert fall ikke hvis man ikke prøver.
 
Kilder:
 

Kommunikasjonsproblemer i "Borat"


Problemstilling: Hva er galt med kommunikasjonen? Hvorfor har amerikanerne og Borat så store problemer med å forstå hverandre?
I «Borat» sliter hovedpersonen veldig med å uttrykke seg på riktig måte, og det virker ikke som om amerikanerne skjønner noe. Både Borat og menneskene i USA har litt av skylden, men hvorfor blir ikke Borat forstått? Er amerikanerne så dumme, eller er det Borat som snakker helt uforståelig?

Borat er en reporter for liksom-tvstasjonen Kasakhstan TV, skapt av den engelske komikeren Cohen. I følge VG.no blir folk fra Kasakhstan i filmen fremstilt som: «et alkoholisert folkeslag som elsker å slå kuer, og skyter bikkjer for så å feste». Dette har skapt store reaksjoner, og det sies at Cohens «Borat» er: «et eksempel på dårlig smak og oppførsel som er fullstendig inkompatibel med sivilisert oppførsel og etikk».

I «Borat» blir alt av stereotypier satt på spissen. Det er utrolig mange overdrivelser og det er lett å skjønne at noen kan misforstå dette. Noen deler av filmen er uplanlagte scener og dette gjør hele filmen mer virkelig. Vi får se ekte reaksjoner fra folk, men vet aldri helt om det er «skjult kamera» eller ikke. I disse scene kommuniserer Borat mye, både verbalt og ikke-verbalt. Dette er veldig tydelig i den scenen hvor «Borat» skal presentere seg før han skal synge nasjonalsangen. Etter å ha presentert seg går selvsikre Borat til det verbale verket. Det første han sier lyder som en alminnelig, amerikansk holdning, og folk jubler. Så blir det gradvis grovere og grovere. Etter hvert som Borat fortsetter begynner folk å vende seg mot han, og når han begynner å synge Kasakhstans nasjonalsang (mest sannsynlig en sang han fant på selv) vender folk seg mot ham i hat, og han blir buet ut.

Gjennom hele filmen blir forskjellene mellom USA og Kasakhstan tydeligere og tydeligere. Det blir tydelig at Borat har andre normer og verdier enn amerikanerne. I en scene er Borat i et selskap, hvor de spiser middag. De andre gjestene virker jo litt i oversnitt opptatt av skikker, men i denne scenen bryter Borat utallige normer. Han kaller en av gjestene for tilbakestående og begynner så å fortelle om hvordan hans bror, som er tilbakestående, har blitt plassert i et bur. Dette er virkelig sjokkerende for de andre gjestene. Der skal man jo ikke snakke om personer som «retarded»!

Så hvorfor er det så vanskelig for amerikanerne å forstå Borat?
Vi ser tydelig at kommunikasjonen mellom Borat og innbyggerne i USA er interkulturell, som betyr at det er utveksling og fortolkning av tegn og meldinger mellom mennesker som kommer fra forskjellige kulturer. En annen grunn kan være at amerikanerne ikke har noen kunnskaper om hans kultur, de har ingen kjennskap om hvordan det er der han kommer fra og de har ingen kunnskap om hvordan han tenker. Dette er den beskrivende kulturforståelsen. De går ut i fra at en kultur er slik som de ser på den, selv om de mangler kunnskap. Amerikanerne ser på Borats kultur med den beskrivende kulturforståelsen, men for oss seere er Borats kultur dynamisk. For amerikanerne ser det ut som om Borat ikke er ved sine fulle fem, men problemet er egentlig at han har et helt annet kulturfilter enn dem.

De fleste mennesker vil gjerne se på seg selv som veldig tolerante og ikke dømmende, men hvordan ville du selv reagert hvis du hadde Borat til middagsbesøk? Filmen får oss til å tenke på oss selv, og at vi kanskje ikke er så tolerante som vi tror. Det er lett for oss å ha fordommer fordi mennesker ser litt annerledes ut eller oppfører seg på en annen måte enn det vi er vant til. Selv om vi ikke vil innrømme det har de fleste av oss stereotypier for andre mennesker. Det er lett for oss å plassere andre i grupper etter utseende, oppførsel eller liknende. Dette er også noe som kan forstyrre kommunikasjonen mellom kulturer. Det er lett å se på seg selv og sin kultur som bedre, og da er det en stor fare for at vi ikke er like «åpne» som vi skulle ønske. Dette kommer godt frem i filmen, spesielt når en gammel mann ber Borat barbere vekk barten sin slik at han kan likne på en italiener og ikke en muslim. De mener alle muslimer er terrorister.

Borat snakker forståelig engelsk i filmen, og amerikanerne er ikke helt dumme. Så hvorfor fungere ikke kommunikasjonen? Svaret er åpenbart. De forstår ikke hverandre. De forstår den verbale biten, de forstår ordene som kommer ut av munnen, men de forstår ikke meningen av ordene. Borat har aldri lært hvilke ord han bør bruke, og hvilke han bør unngå. I hjemlandet til Borat er ting som prostitusjon, vold og dyremishandling helt lovlig og blir ikke sett på som rart eller unormalt. I USA derimot er dette helt uakseptabelt og amerikanerne sliter med å forstå Borat på grunn av dette. I filmen blir kulturen i Kasakhstan satt på spissen og Borat representerer en ekstrem versjon av slik amerikanerne tror kulturen deres er.
 
Kilder:
 
 

torsdag 25. september 2014

Karl Pilkington møter India

Karl Pilkington er virkelighetens Homer Simpson. Han har fullt av fordommer for det han møter og har tydelige "kulturbriller" på . I "Ein idiot på tur" ble han sendt til India, hvor han fikk oppleve indisk kultur. Her fikk han lære om normer, verdier, holdninger og symboler i den indiske kulturen.

Han starter med veldig normativ kulturforståelse. Han likte seg ikke i India og mener alt de har i London og hans kultur er bedre. Han klarte ikke se noe positivt med den kulturen de har i India fordi de har ikke de samme verdiene som han og andre i London har. Han hadde tydelige stereotypier for hvordan indere er og plasserte dem i bås. Karl Pilkington var etnosentrisk og syntes hans kultur var mye bedre enn den indiske. Etter hvert begynte han å forstå mer av deres kultur og likte seg da bedre i India. Han gikk da over til den dynamiske kulturforståelsen.

En av grunnene til at han syntes det var vanskelig å få "kontakt" med inderne kan være at de hadde litt vanskeligheter med språket. Kommunikasjonsmodellen ble forstyrret av for mye "støy". Avsenderen, Karl Pilkington sendte budskapet sitt, men mottakeren forsto ikke budskapet. Mottakeren forsto ikke budskapet på den måten Pilkington ville og det oppsto misforståelser. Etter hvert ble det lettere for Pilkington å kommunisere fordi han forsto mer om hvordan inderne så på han, som en hvit mann fra London.

Denne episoden var et godt eksempler på positive og negative sider ved interkulturell kommunikasjon. Interkulturell kommunikasjon kan være vanskelig og frustrerende til tider, men man kan lære utrolig mye og det kan være veldig spennende. Karl Pilkington lærte mye om seg selv, andre og verden på denne reisen. Han fikk en opplevelse for livet selv om han reiste fra London med mange fordommer. Han innså etter hvert at i likhet med det kulturelle isfjellet, ligger det mye mer under vannet enn hva det ser ut til på overflaten.

Bilde:
http://static.guim.co.uk/sys-images/Travel/Pix/pictures/2010/9/22/1285170356790/Taj-Mahal-006.jpg


søndag 14. september 2014

Kulturforståelse av Indisk kultur

Vi har nettopp lagd en brosjyre for nordmenn som skal reise til India for å jobbe eller studere der. Når vi lagde denne brosjyren måtte vi lese og finne ut en del ting om både India og menneskene i India. Jeg lærte mye om India og spesielt kulturen der. Den er så annerledes fra norsk kultur. Jeg tror det er nesten flere ulikheter enn likheter. For eksempel det å spise med venstre hånd kan man ikke gjøre i India. Der anses den venstre siden av kroppen for å være skitten og dette er en ting det kan være lurt å vite før man drar til India. Spesielt for meg og andre som er venstrehendte!
Indias kultur kan virke veldig komplisert og vanskelig, men menneskene der virker veldig hyggelige og gjestfrie.

Når vi lagde denne brosjyren brukte vi den essensialistiske kulturforståelsen. Vi prøvde å finne  de essensene i denne kulturen som gjør den annerledes fra andre kulturer. Vi brukte også dynamisk kulturforståelse. Vi prøvde å få en dypere kulturforståelse ved å se at den har egne normer og regler. Vi fremstilte kulturen på en beskrivende måte, så vi brukte også den beskrivende kulturforståelsen. Vi brukte alle disse fordi å blande kulturbegrepene gir et bedre bildet av den andre kulturen. Når vi brukte disse kulturforståelsene prøvde vi å unngå normativ kulturforståelse. Dette gjorde vi slik at vår egen kultur ikke ble sett på som bedre enn den indiske kulturen. Vi prøvde å fremstille den indiske kulturen så positivt som mulig. Dette fordi indisk kultur er en spennende og annerledes kultur!






søndag 31. august 2014

Norsk kultur i et nøtteskall

Det finnes mange ting som er typisk norsk. 17. mai, ostehøvel, brunost, ski, langrenn, kvikklunsj, hyttetur, vikinger og vafler er bare noen av tingene som vi nordmenn kategoriserer som typisk norsk. Samtidig er det mange ting vi bruker daglig i Norge som er hentet fra andre land. Taco, pizza, olivenolje, hvitløk, pasta og ris er bare noen av tingene som i dag regner som norsk matkultur.

Norge og norsk kultur har forandret seg mye de siste 50 årene. Vi kunne se på tv hvordan det var andre steder i verden og senere se bildet på internett. Samtidig ble det mulig å reise til andre land og charterturer er blitt en stor del av den norske kulturen i dag. Det at vi tok med oss ting hjem til Norge og at innvandrere har gjort det samme, har gjort at vi har fått en mer åpen kultur, men noen ting fra "gamledager" tviholder vi på enda. "Verden blir mindre og mindre" er et uttrykk som blir brukt mye. Det er mulig for oss å reise til andre siden av jordkloden, eller jeg kan sitte hjemme i stua og snakke med en fra Kina. Dette har gjort, og gjør enda at vi blir mer kjent med andre land og mer av deres kultur blir flettet inn i vår.

Norsk kultur i dag er en blanding av alle innbyggere i Norge sine meninger blandet med noen av særtrekkene fra tidligere. Det er derfor ikke mulig å avgrense norsk kultur og putte det i en boks. Det norske folket består av mange kulturer. Det er fint at vi holder igjen på noen av de tingene som er typisk norsk, men det er enda bedre at vi er åpne for nye tradisjoner og kulturer. Ingen klarer å bli helt enige om hva som er det mest typisk norske, men på topplisten over de mest typiske norske tingene må være: å være opptatt av hva som er typisk norsk.